Jens Stoltenberg holder en tale til alle i Norge som handler om
hendelsen på Utøya 22 Juli 2011.
Han starter med å fortelle hvor lenge siden det var, og om hvor
mye lengre det føltes. Han snakker på vegne av alle, og han forklarer at det
tar timer, dager og netter fylt med sjokk, fortvilelse, sinne og gråt for å
innse hva som har hendt.
Han er forsiktig med hva han sier, fordi så og si hele Norge er i
en veldig sårbar situasjon.
De viktigste innholdsmomentene er fakta og følelser rundt
‘’Utøya’’- situasjonen og han bringer ikke inn noe ny fakta som ikke allerede
alle visste om. Inventio i denne talen er for det meste egne meninger og ‘’
erfaringer’’. Han holder seg til temaet «Utøya» gjennom hele talen. Han bruker
ikke så mye eksempler, viser ikke til noen andre steder, men snakker fra det
han vet om hendelsen og hva han selv mener.
Disposito er rekkefølgen innholdsmomentene er delt inn i.
innledningen, saksfremleggelsen og avslutningen. Han starter med en innledning
hvor han forteller litt rundt hele situasjonen, litt fakta og generelt om hvor
sårt dette er. Innledningen og hoveddelen går litt i hverandre fordi han
snakker bare om følelser og generell fakta gjennom hele talen. I avslutningen forteller
han at han har snakket med andre statsledere
og regjeringssjefer som Barack Obama. Siste strofen lyder som følger:
«Dette kan aldri erstatte tapet. Ingenting kan
bringe deres kjære tilbake.
Men vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest.
Nå er livet som mørkest for dere.
Dere skal vite at vi er der for dere»
Men vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest.
Nå er livet som mørkest for dere.
Dere skal vite at vi er der for dere»
Avsender, som i dette tilfelle er Jens
Stoltenberg, har skrevet en tale som ikke går så veldig i dybden, men som
samtidig er veldig viktig. Han er presis, men bruker ikke så avansert språk.
Det er en tale til hele Norge og den skal forstås av alle.
Dagbladet skriver: «I dag, 28. august, er
det 50 år siden den amerikanske borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King
jr. holdt sin berømte «I have a dream»-tale i Washington. - Stoltenbergs tale i
domkirka etter 22. juli er kanskje den som skiller seg ut blant norske taler,
sier professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen.
Den var tett knyttet opp til det traumatiske som
hadde skjedd. Det var en viktig begivenhet i norgeshistorien, men talen tar for
seg noe mer enn den konkrete situasjonen. Og det er noe av det samme som var
tilfellet med Martin Luther Kings tale - uten sammenlikning for øvrig, sier
Kjeldsen.»
Det er både brukt etos og patos i denne talen. Etos
handler om å skape et troverdig ‘’forhold’’ mellom avsender og mottaker. Hvis
mottaker har tillit til avsender vil mottaker mest sannsynlig være enig i
synspunkter og budskapet. Patos henvender seg til tilhøreren/mottakerens
følelser der og da. Når avsenderen av talen, Jens
Stoltenberg bruker patos, prøver han altså å vekke f.eks. glede, opphisselse,
frykt, medlidenhet eller sinne hos mottakeren for på den måten å overbevise om
synspunktet sitt.
Kilder:
